Hva er grunnlaget For Luthersk enkelt predestinasjon, i motsetning til dobbel predestinasjon?

Luther underviste ikke enkelt predestinasjon, men dobbelt predestinasjon i Sin bok Vilens Trelldom. For eksempel ved å benekte eksistensen av menneskelig fri vilje og tilskrive Alt Som skjer Med Gud sa han:

» jeg vil her bringe denne lille boken til en slutt, selv om jeg er forberedt hvis det er nødvendig å bære debatten lenger. Men jeg tror nok har blitt gjort her for å tilfredsstille den gudfryktige og alle som er villige til å innrømme sannheten uten å være sta. For hvis Vi tror At Det er sant At Gud forut kjenner og forutbestemmer alle ting, at Han verken kan ta feil i sin forutviten eller hindre i sin forutbestemmelse, og at ingenting skjer uten at han vil det (som fornuften selv er tvunget til å innrømme), da kan det på grunn av fornuftens vitnesbyrd ikke være noe fritt valg i mennesket eller engelen eller noen skapning.»side 293, Viljens Trelldom, Luthers Verk, Vol 33.

» men hvis Gud er frarøvet makt og visdom til å velge, hva vil han være, men den falske idol, sjanse, på hvis nikk alt skjer tilfeldig? Og til slutt vil det komme til dette, at mennesker blir frelst og fordømt uten Guds kunnskap, siden han ikke har bestemt ved sitt bestemte valg hvem som skal bli frelst og hvem som er fordømt…»side 171, ibid.

Konkordieformelen, som Ble utarbeidet etter Luthers død og Som Lutheranerne meldte Seg til, fulgte Ikke Luther på Dette. Det hevdet At Gud bare forutbestemte folk til himmelen og ikke til helvete, og At Han ikke ville at noen skulle bli fordømt.

Luther aksepterte At Gud ifølge Sin åpenbarte vilje i Skriften ville frelse alle gjennom Kristus, men lærte også At Gud har En Skjult Majestets Vilje hvorved alt som skjer ikke kan skje uten At Gud vil at det skal skje siden Han er allmektig, og Hvis noe kunne skje mot Eller utenfor hans vilje, ville Han Ikke være allmektig. Kommenterer Kristi klage Over Jerusalem (Matteus 23:37) skrev han:

» det er likeledes den del av denne inkarnerte Gud å gråte, jamre og stønne over de ugudeliges fortapelse, når Den Guddommelige Majestets vilje forsettlig forlater og forkaster noen for å omkomme…»side 146, ibid.

Luther hevdet At Guds forutviten om alle fremtidige hendelser var basert på det faktum At Han hadde villet fremtiden skal skje som den gjør, og dette var grunnen til At Han visste sikkert hva som ville skje. Så Siden Gud ikke bare visste hvem som ville bli fordømt, men ville at De skulle bli fordømt, fulgte han forutbestemt dem til å bli demmet opp. Lutheranere som følger Formelen men hevder At Mens Gud forut vet fremtiden Han ikke bestemme hvem som vil bli fordømt, men bare bestemmer hvem som vil bli frelst og forutbestemmer bare dem. Dette fører selvfølgelig dem inn i den motstridende posisjonen å si at Man ikke kan si At Gud ikke vil redde de fordømte, selv om Han ikke forutbestemmer dem til å bli frelst. Luther var uenig. Hvis Gud bare forutbestemmer noen til å bli frelst, følger det at grunnen Til At Han ikke forutbestemmer alle til å bli frelst, er fordi Han ikke vil frelse alle – Dette var Luthers posisjon i Viljens Trelldom.

Lutheranerne tar sin posisjon som enkelt predestinasjon fra Bibelvers som sier At Gud vil redde alle, for eksempel 1 Timoteus 2: 4, og bruker dem som avgjørende i Enhver forståelse Av Gud. Luther derimot forstått slike vers bare innenfor rammen Av Gud ønsker gjennom Kristus for å redde alle. Men samtidig mente han At, I Henhold Til Guds allmektige vilje, alt som skjer er styrt og villet av Ham til å skje som det gjør. Luther tolket Romerne 9 som undervisning forutbestemmelse til både himmel og helvete. Lutheranere derimot prøve og tolke Paulus I Romerne 9 som lærer At Gud bare forutbestemmer folk til himmelen.